-
1 blot
1. aго́лый, обнажённый2. advmed det blotte øje — невооружённым гла́зом
то́лько, лишьíkke blot — не только
íkke blot..., men ógså... — не то́лько..., но и...
* * *merely, very* * *I. adj( alene) mere, very ( fx the mere thought of it; the very sight of him);[ blot og bar] mere;[ ligge blot] lie open ( for to);[ lægge blot] lay bare;[ stille blot] expose;[ med det blotte øje] with the naked eye;(se også linned);II. adv only, simply,F merely;[ ikke blot] not only;( forudsat) so (el. as) long as, provided ( fx let them hate me so long as (el. provided) they obey me; as long as you apologize I am satisfied);[ vent blot!] just (you) wait!III. conj( gid) if only; I wish;(se også II. blot: når blot). -
2 blot
stille én blot jemanden bloßstellenikke blot … men også … nicht nur …, sondern auch … -
3 soft
soft1) (not hard or firm; easily changing shape when pressed: a soft cushion.) myk, bløt2) (pleasantly smooth to the touch: The dog has a soft, silky coat.) myk, bløt3) (not loud: a soft voice.) dempet, lav, svak4) ((of colour) not bright or harsh: a soft pink.) svak, myk, dempet5) (not strict (enough): You are too soft with him.) mild6) ((of a drink) not alcoholic: At the party they were serving soft drinks as well as wine and spirits.) alkoholfri; brus7) (childishly weak, timid or silly: Don't be so soft - the dog won't hurt you.) feig•- softly- softness
- soften
- soft-boiled
- soft-hearted
- soft-spoken
- software
- softwood
- have a soft spot formild--------mykIsubst. \/sɒft\/1) noe som er mykt, noe(n) som er ettergivende2) myk del, bløt del3) mykhet, bløthet, ettergivenhetIIadj. \/sɒft\/1) myk, bløt2) dempet, svak, myk3) mild, behagelig, lun, blid4) (om språklyd, ikke vitenskapelig term) bløt, stemt5) ( hverdagslig) lett, makelig, behagelig6) ( overført) svak, veik, slapp, pyset, bløt(hjertet), ettergivendehan begynner å bli bløthjertet \/ har har mistet grepetas soft as velvet myk\/bløt som fløyel, fløyelsmyka soft touch (hverdagslig, om person) dumsnill, lettlurt, lett å håndterebe soft on\/about someone være småforelsket i noen, sverme for noen være ettergivende overfor noenhave a soft spot for være glad i, være svak forsoft focus ( fotografi) softfokusbilde, myk\/lett\/sløret (skarphets)innstillingsoft in the head ( hverdagslig) bløt på pæra, sprø, galsoft radiation ( fysikk) bløtstrålet, ikke gjennomtrengende strålingsoft voice dempet stemmesoft weather godvær, mildværsoft winter mild vintersoft words milde ordIIIadv. \/sɒft\/1) mykt, dempet, mildt, stille2) sakteIVinterj. \/sɒft\/ ( gammeldags)1) stille, tyst, hysj2) sakte -
4 smooth
smu:ð 1. adjective1) (having an even surface; not rough: Her skin is as smooth as satin.) glatt, myk2) (without lumps: Mix the ingredients to a smooth paste.) jevn, glatt3) ((of movement) without breaks, stops or jolts: Did you have a smooth flight from New York?) rolig4) (without problems or difficulties: a smooth journey; His progress towards promotion was smooth and rapid.) lett, myk5) ((too) agreeable and pleasant in manner etc: I don't trust those smooth salesmen.) glatt, veltalende, slesk2. verb1) ((often with down, out etc) to make (something) smooth or flat: She tried to smooth the creases out.) glatte2) ((with into or over): to rub (a liquid substance etc) gently over (a surface): Smooth the moisturizing cream into/over your face and neck.) smøre utover•- smoothen- smoothly
- smoothnessglatt--------glatte--------roligIsubst. \/smuːħ\/1) glatthet, jevnt stykke, glatt stykke, slett stykke2) slett mark3) ( sjøfart) smult farvann, strekning med smult vann4) ( hverdagslig) det å glattegive one's hair a smooth glatte på håretIIverb \/smuːħ\/ eller smootheglatte, jevnesmooth away rydde av veien slette ut, jevne utsmooth down ( overført) berolige, bli rolig, roe segglatte på, glatte utsmooth out glatte utsmooth over ( overført) glatte oversmooth someone's path ( overført) bryte vei for noen, rydde vei for noenIIIadj. \/smuːħ\/1) glatt, glattslitt, blankslitt, jevn, slett2) myk, fin, slett, glatt, hårløs, skjeggløs3) smult, rolig, stille4) jevn, velblandet5) ( overført) jevn, jevntflytende, lettflytende, ledig, lettløpende6) friksjonsfri, friksjonsløs, uavbrutt7) bløt, rund, mild8) avslipt, beleven, vennlig, høflig9) ( nedsettende) glatt, litt for veltalende, innsmigrende, slesk, sleip• I don't like him, he has smooth mannersas smooth as a baby's bottom glatt som en barnerumpebe smooth to the touch føles slett, føles glattget to \/ reach smooth water ( overført) komme over det verste, komme inn i roligere farvannhave a smooth crossing ( sjøfart) ha en rolig overfartmake things smooth for someone gjøre noe lett for noenIVadv. \/smuːħ\/ eller smoothlyjevnt, glattgo\/run smooth gå bra, gå greit -
5 luta
I substantiv II verbum1. lude, hælde, skråneDet skæve tårn i P.
2. stille skråtHun indså, hvor det bar hen
Den 9 december är det dags att luta fisken, lägga lutfisken i blöt
Den 9. december er det tid at lægge 'lutfisken' i blød
-
6 luta
I substantiv1. lut (strengeinstrument) (musik, sang m.m.)II verbum1. lude, hælde, skråneDet skæve tårn i P.2. stille skråtHun indså, hvor det bar henDen 9 december är det dags att luta fisken, lägga lutfisken i blöt
Den 9. december er bør man lægge 'lutfisken' i blødSærlige udtryk:Vartåt lutar det?
Hvad mon det bliver til?, Hvordan skal det gå? m.m.
См. также в других словарях:
Starkad — appears in numerous accounts, and the stories of his adventures relate to different Scandinavian traditions.The article Starkad in Nationalencyklopedin .] He is most fully treated in Gesta Danorum but he also appears in Icelandic sources.… … Wikipedia
Magnús Eiríksson — (* 22. Juni 1806 in Skinnalón, Norður Þingeyjarsýsla, Island; † 3. Juli 1881 in Kopenhagen) war ein isländischer Theologe, religiöser Schriftsteller und Zeitgenosse Sören Kierkegaards (1813–1855) und Hans Lassen Martensens (1808–1884) in… … Deutsch Wikipedia
Rudolf Tarnow — (* 25. Februar 1867 in Parchim; † 19. Mai 1933 in Schwerin) war ein niederdeutscher Schriftsteller. Inhaltsverzeichnis 1 Biografie 2 Autobiografie 3 Werk … Deutsch Wikipedia
Lægdsmand — i reglen sognefogeden. Dennes nærmeste foresatte er Lægdsforstanderen. Indelingen stammer fra Frederik IV s forordning om oprettelse af en landmillits og betegnede oprindelig et område på 20 tdr. hartkorn, idet forordningen hvilede på det princip … Danske encyklopædi
§ 19. Skrivemåden uafhængig af udtalen — Om en ordforbindelse skrives i ét eller flere ord, kan ikke altid udledes af udtalen. Skrivemåden afhænger da undertiden af forbindelsens grammatiske funktion eller dens betydning, men som regel er der blot tale om en hævdvunden praksis. (1)… … Dansk ordbog
Angesicht — (S. ⇨ Gesicht.) 1. Am Angesichte sieht man s wol. Frz.: Au vis se découvre souvent le vice. 2. Angesicht die That ausspricht. – Steiger, 38. Lat.: Efficiunt tetrum teterrima crimina vultum. 3. Angesicht falsch bericht t. 4. Angesicht, falscher… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kopf — 1. Abgehauener Kopf braucht keine Sturmhaube mehr. 2. Am Kopf des Narren lernt der Junge scheren. Die Araber in Algerien: Am Kopfe der Waise macht der Chirurg Versuche. Die ägyptischen Araber: Er lernt das Schröpfen an den Köpfen der Waisen.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Maul — 1. Alle Mäuler sind Schwesterkinder. Sie essen alle gern etwas Gutes. It.: Tutte le bocche sono sorelle. (Pazzaglia, 34, 10.) 2. Besser, dass ma dem Mul e Brötli chaufe, as all schwätze. (Appenzell.) Besser dem Munde einen guten Bissen geben, als … Deutsches Sprichwörter-Lexikon